Og midt i de slitsomme stundene er det viktige å ta vare på de gode,
snart er det over og man vil savne tiden da de var små.
Hverdag
av Louis Jacoby
Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes,
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
Og tålmodigheten din har satt en strek.
Så husk at denne dag
skal du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag
og tinning grå.
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg – hvem er stor,
og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda’n blir til sønda’,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan’ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn
med morraklem.
Så husk at denne dag
skal du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag
og tinning grå.
