1 1/2 åring i hus

Tenk, nå er Emilie allerede rukket og bli 1,5år. (og 1 dag). Ikke at jeg skjønner hvordan det gikk til, synes jeg nettopp kom hjem med en liten hjelpeløs bylt 2,5 kg jeg, og nå er hun en "stor" og selvstendig jente på ca 9kg. Men samtidig føles det ut som hun alltid har vært her hos oss. Tid er et vidt begrep.

Hun "vokser" og utvikler seg for hver dag som går, og greier stadig mer selv. HUn skjønner stort sett alt vi sier til henne (eller hun skjønner vel det hun vil skjønne) og er flink til å vise oss hva hun vil. Hun babler i vei, men det er fremdeles stort sett bare kinesisk det som kommer ut enda, men noen ord som vi forstår er det jo. Favorittordet er bæææ, og ofte er alle dyra i pekeboka hennes bææææ. (til nød mø, eller vov noen ganger). Ellers har hun lært å sitte på potte og si tiisssss. Ikke at det har kommet noe i potta enda, men det kommer nok tidsnok det og- vi har god tid til å øve på det. Hun digger bøker. og da gjerne pekebilder med store og fine bilder i. Da tar hun fingeren vår og peker på de forskjellige dyra/tingene,også må vi si hva det er for noe.
Duplo har hun også begynt å intresere seg for, men mest morsomt er det fremdeles og putte all duploen oppi kassa si (med god hjelp fra mamma og pappa) og deretter hele alt utover gulvet igjen. Enkle puslespill er også en hit om dagen, og sko og sokker er alltid en slager.

Av mat er hun stort sett altetene, men pizza er nok favoritten om dagen. Ser hun at vi spiser det, så skal hun også ha, selv om hun akkuratt har spist egen middag.

Søvnmessig er det litt opp og ned. Stort sett sovner hun greit ved 19-19.30 tiden og sover hele natta gjennom (enten i egen seng, ellers så havner hun mellom oss i løpet av natta), og morgen er det mellom 05.30-06.30 stort sett, men nå som vi har stilt klokka har hun heldigvis ikke stilt seg etter den enda, og sover derfor til ca 7. Måtte bare det vare. Men innemellom har hun sikkelig våkenetter, sånn som i natt. Da er hun våken ca 1-2,5time og vil bare ikke sove videre. Skal bare ligge og skravle, leke og sutre litt når hun blir for sliten.. heldigvis blir det færre og færre av disse nettene, men det er jo bare slik det er å ha små barn.

Hun er stort sett blid og herlig og ha med å gjøre om dagen, selv om vi tydlig ser at hun har sikkelig temprament innemellom, men hun er heldigvis stort sett grei og avlede i de tilfellene.

Det er fantastisk å ta del i et lite menneske utvikling på denne måten og vi gleder oss til å følge henne videre ut på den store ferden, som kalles for livet.