I natt tapte min vennine kampen mot kreften. Lena fikk diagnosen tarmkreft i januar i år, men etter oprasjon og cellegift kurer frem til sommeren så alt veldig bra ut og sjansen for å bli frisk var godt til stede. Men i sommer skjedde det som ikke skulle skje, kreten spredde seg. Da hun kom tilbake for sjekk i høst hadde svultsene i magen vokst, men det skulle de fikse. Men desverre var den også spredd til hodet, samt 3 svultser i ryggen. Hun ble lagt inn på radiumhospitalet og fikk en kraftig strålekur. Senere ble hun overflyttet til Lovisenberg for å komme til hektene igjen. Men på mandag fikk hun dommen; Det er ikke mer å gjøre, videre behandling med cellegift vil drepe deg raskere enn kreften, skal du få mer behandling må det skje et mirakle først.
Men miraklet vi håpet på kom aldri, og i natt sovnet hun stille inn. En stjerne har sluttet å skinne, en liten jente har mistet moren sin og foreldrene enn flott datter.
Dette var ikke slik det skulle gå. Du var alltid så full av glede og livsmot. Denne kampen SKULLE du vinne samme hva, når vi var nede så var det du som trakk oss opp igjen. Litt kreft er da ikke farlig..dette skulle du så klart overvinne.
Det gikk desverre ikke slik, det er de beste som dør :(
Hvil i fred min kjære Lena, måtte du ha det godt der du er nå.
Til minne om Lena
(hennes kamp mot kreften kan dere lese om i Lena blir frisk som det ligger en link til på siden her... husk at de første innleggene ligger helt bakerst i bloggen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar